En nykommer til Dhaka blir alltid overveldet av trafikken!Under er det en link der du kan se en liten video om hvordan det er å ta bussen...
Det aller første som overvelder og overfaller deg før du i det hele tatt har latt deg føre ut i trafikken er lyder i form av konstant tutende og ulende bilbærter – jo større og kraftigere jo bedre virker det som! Og her er regelen: den største har retten – derfor er det best og viktigst med store bilhorn – som høres! Og de brukes konstant og vedvarende!
For mange er lyden av Dhaka – tutende biler i alle varianter!
Det neste er at du ikke kan finne noe system i trafikken. Det hele er KAOTISK – i beste forstand. Ingen følger noen som helst regler – og dersom det er noen – så gjelder de i hvert fall ikke for meg, ser det ut som om alle praktiserer.
De maltrakterte bussene og lastebilene som suser forbi deg i alle retninger understreker dette. De har vært ute i Dhakatrafikken før – og det er de merket av! Så ikke prøv å komme her og komme her!
Videre ser du at folk henger ut av bussdører som selvfølgelig ikke er lukket. Det blir jo mye bedre luftkjøling på den måten. Stort sett er det unge gutter/menn som huier og skriker på alt og alle. I tillegg dunker de på bussveggen og gir noen hemmelige signaler til sjåføren. Det hjelper ikke på tilliten til dem at avisene skriver at de fleste av disse ikke har gyldig sertifikat, men kun "2-number" = "kjøpt og betalt" - med minimal kjøreopplæring.....
Noen busser har passasjerer overalt; i tillegg til å henge ut av døra er det noen på taket (egentlig forbudt inne i Dhaka, men..) og noen henger på den lille stigen bakpå som fører opp til de oppe på taket.
Det er venstrekjøring i Bangladesh, men ikke bli forundret over om du møter en bil som kommer i din del av kjørebanen mot deg! Bare forsøk å unngå han (ja, for enda er de fleste sjåfører menn). Sannsynligvis har han funnet ut at det er kortere/lettere/bedre/mer hensiktsmessig å kjøre i motsatt retning av alle andre. Dersom du fikk sjansen til å spørre han – vil han kunne gi deg et svar.
Det blir fort trafikk kork i Dhaka. En av hovedgrunnene er at det nå er det mangedobbelte av privatbiler enn da veiene ble planlagt/bygd. Legg til alle rickshawer (sykkeldrosjer på 3 hjul), CNG (Compressed Natural Gas) – små trehjulede motorsykkel drosjer som går på gass, håndkjerrer, diverse dyr og de 12 millioner mennesker som forsøker å forflytte seg hver dag – da blir det tett!
Litt mer om rickshawene: Det finnes over 400 000 av dem i denne byen som har 12 millioner mennesker. De gjør i alt 23 millioner turer til sammen – hver eneste dag! De gjør opp til 5 km/time og er en ”major reason for chronic congestion in the capital”.
Og det hjelper ikke at alle busser stopper der det passer seg – selv om det ikke er noe buss stopp der. Heller ikke at kø kultur er helt ukjent, slik at alle som kommer bak fra kjører opp på siden av han som står først i køen.... – ja, det stemmer: Du ender opp med en kø som er like bred som gata – inkludert fortauene og det motgående kjørefeltet – og som dermed effektivt blokkerer trafikken derifra også! Du har en typisk Dhaka-kork!
Det som også skjer – ALLTID – er at en selvoppnevnt ”kork-oppløser” dukker opp. Han setter igang og dirigerer og skjeller og smeller. Av en eller annen grunn lytter alle til han – og etter en stund – alt etter korkens størrelse – løser det seg opp.
Etter hvert vil du oppdaget et det er et system i galskapen! I kaoset er det for det første den sterkestes rett og den frekkestes rett som gjelder! Jo større buss – jo mer rett har du og respekt får du. Og jo mindre sykkeldrosje eller enda verre; syklist eller fotgjenger – jo mindre rett har du.
I enhver situasjon gjelder det å være frampå. Skal du inn i en rundkjøring eller over et kryss nytter det ikke å stå med ”lua i hånda”. Press deg fram og tut deg fram. Ikke nøl – og sats på at de andre viker! Det verste er at det funker! De viker – bare du er freidig nok!
God tur – og fest sikkerhetsbeltet (hvis det er noe i bilen du sitter i) !
Det aller første som overvelder og overfaller deg før du i det hele tatt har latt deg føre ut i trafikken er lyder i form av konstant tutende og ulende bilbærter – jo større og kraftigere jo bedre virker det som! Og her er regelen: den største har retten – derfor er det best og viktigst med store bilhorn – som høres! Og de brukes konstant og vedvarende!
For mange er lyden av Dhaka – tutende biler i alle varianter!
Det neste er at du ikke kan finne noe system i trafikken. Det hele er KAOTISK – i beste forstand. Ingen følger noen som helst regler – og dersom det er noen – så gjelder de i hvert fall ikke for meg, ser det ut som om alle praktiserer.
De maltrakterte bussene og lastebilene som suser forbi deg i alle retninger understreker dette. De har vært ute i Dhakatrafikken før – og det er de merket av! Så ikke prøv å komme her og komme her!
Videre ser du at folk henger ut av bussdører som selvfølgelig ikke er lukket. Det blir jo mye bedre luftkjøling på den måten. Stort sett er det unge gutter/menn som huier og skriker på alt og alle. I tillegg dunker de på bussveggen og gir noen hemmelige signaler til sjåføren. Det hjelper ikke på tilliten til dem at avisene skriver at de fleste av disse ikke har gyldig sertifikat, men kun "2-number" = "kjøpt og betalt" - med minimal kjøreopplæring.....
Noen busser har passasjerer overalt; i tillegg til å henge ut av døra er det noen på taket (egentlig forbudt inne i Dhaka, men..) og noen henger på den lille stigen bakpå som fører opp til de oppe på taket.
Det er venstrekjøring i Bangladesh, men ikke bli forundret over om du møter en bil som kommer i din del av kjørebanen mot deg! Bare forsøk å unngå han (ja, for enda er de fleste sjåfører menn). Sannsynligvis har han funnet ut at det er kortere/lettere/bedre/mer hensiktsmessig å kjøre i motsatt retning av alle andre. Dersom du fikk sjansen til å spørre han – vil han kunne gi deg et svar.
Det blir fort trafikk kork i Dhaka. En av hovedgrunnene er at det nå er det mangedobbelte av privatbiler enn da veiene ble planlagt/bygd. Legg til alle rickshawer (sykkeldrosjer på 3 hjul), CNG (Compressed Natural Gas) – små trehjulede motorsykkel drosjer som går på gass, håndkjerrer, diverse dyr og de 12 millioner mennesker som forsøker å forflytte seg hver dag – da blir det tett!
Litt mer om rickshawene: Det finnes over 400 000 av dem i denne byen som har 12 millioner mennesker. De gjør i alt 23 millioner turer til sammen – hver eneste dag! De gjør opp til 5 km/time og er en ”major reason for chronic congestion in the capital”.
Og det hjelper ikke at alle busser stopper der det passer seg – selv om det ikke er noe buss stopp der. Heller ikke at kø kultur er helt ukjent, slik at alle som kommer bak fra kjører opp på siden av han som står først i køen.... – ja, det stemmer: Du ender opp med en kø som er like bred som gata – inkludert fortauene og det motgående kjørefeltet – og som dermed effektivt blokkerer trafikken derifra også! Du har en typisk Dhaka-kork!
Det som også skjer – ALLTID – er at en selvoppnevnt ”kork-oppløser” dukker opp. Han setter igang og dirigerer og skjeller og smeller. Av en eller annen grunn lytter alle til han – og etter en stund – alt etter korkens størrelse – løser det seg opp.
Etter hvert vil du oppdaget et det er et system i galskapen! I kaoset er det for det første den sterkestes rett og den frekkestes rett som gjelder! Jo større buss – jo mer rett har du og respekt får du. Og jo mindre sykkeldrosje eller enda verre; syklist eller fotgjenger – jo mindre rett har du.
I enhver situasjon gjelder det å være frampå. Skal du inn i en rundkjøring eller over et kryss nytter det ikke å stå med ”lua i hånda”. Press deg fram og tut deg fram. Ikke nøl – og sats på at de andre viker! Det verste er at det funker! De viker – bare du er freidig nok!
God tur – og fest sikkerhetsbeltet (hvis det er noe i bilen du sitter i) !
Link til videoen: http://www.youtube.com/watch?v=IrsMZyXvk4E
Tirsdag 3. november hadde styret i Stiftelsen Martin Luther College sitt første møte. På møtet ble Normisjons direktør i Bangladesh, Steve Suiting valgt til leder.
