fredag 25. september 2009

FANTASTISK INNSAMLINGSRESULTAT !!

I kveld ble resultatet fra innsamlingsaksjon på KG offentliggjort!

Fantastiske 1 million 250 tusen kroner er samlet inn til Martin Luther College i Dhaka!

På bildet til høyre ser vi komiteen av KG elever sammen med Trond under innsamlingsaksjonsfinalen i Storsalen i Oslo.


I løpet av kvelden ble det også offentlig gjort hvem som har samlet inn mest - samt vist mange eksempler på elevenes kreativitet i løpet av denne perioden.

Pengene vil nå bli overlevert Normisjon for så å bli videresendt til Bangladesh.



Til høyre ser vi sjekken som viser det imponerede resultatet.


Målet er at colleget skal være klar til å ta imot de første elvene i august 2010.





onsdag 16. september 2009

På vei til jobben i rickshaw!!

Hei!
Her i Bangladesh er rickshaw - sykkeldrosje - det viktigste framkomstmiddel.
Det koster ca 1 krone for 3-4 minutters tur, og gjerne litt mer når du er utlending.
Jeg prøver å gå mest mulig fra leiligheten til kontoret, men av og til unner jeg meg gleden av å bli kjørt.
Har du aldri hatt gleden av å kjøre rickshaw?
Nå har jeg lagt ut en liten tur på en video på Youtube.

Klikk på linken under og bli med på en liten tur fra leiligheten min på veien mot kontoret mitt.

Turen tar ca 1 minutt. Kan ta litt tid å laste opp.

God tur !!





søndag 13. september 2009

Tejos - en viktig hjelper i å bygge college

Det er mange brikker som skal på plass når man skal bygge college. Og da er det godt å ha mange gode hjelpere!

En svært VIKTIG hjelper er Tejos - eller James Das som er hans offisielle navn. Han er utdannet økonom og har undervist i mange år på det største og viktigste universitetet i Bangladesh; Dhaka universitet.

Fra i sommer har Tejos tatt permisjon fra universitetet og arbeider nå som leder for Leprosy Mission - spedalskhetsarbeidet i Bangladesh.
Ved siden av dette har han sagt ja til å hjelpe Normisjon og KG med å etablere colleget. Han sitter i styret for Stiftelsen som skal eie skolen og deltar aktivt i planleggingsarbeidet.

Tejos har en spesiell motivasjon for å hjelpe til med å få til skolen vår! Han forteller:
"Jeg er født og oppvokst i Bangladesh i fattig, kristen familie. Jeg var flink på skolen og fikk hjelp til å studere økonomi i USA. Jeg var hele tiden klar på at jeg måtte tilbake og hjelpe mitt land og spesielt den kristne minoriteten her.

Da jeg kom tilbake erfarte jeg korrupsjonen og så hvordan den tar kvelertak på landet. Jeg fikk da en visjon om å skape en kristen utdanningsinstitusjon som kunne forme morgendagens ledere i Bangladesh - med klare kristne verdier i bunn. Mitt mål ble å starte det første kristne universitetet her - intet mindre!

Tidlig på 90 tallet ble det tillatt å etablere private universitet og jeg fikk lisens nummer 2! Jeg gikk igang og fikk mine første studenter! Jeg elsker å undervise - og jeg var i ferd med å realisere drømmen min!

Men i 1991 kom nedturen. Det kom mange useriøse universitet på markedet som kun var ute etter å tjene penger, og tenkte lite på kvaliteten på undervisningen. For å luke ut de useriøse satte regjeringen et krav om at alle eiere måtte stille en garanti på 2 millioner taka.

Det var umulig for meg å klare da - og jeg ville ikke klart det idag heller. Jeg var ikke villig til å betale noe "under bordet", og måtte gi tilbake lisensen min. I stedet fikk jeg jobb som universitetslektor på Dhaka universitet - og har jobbet der siden".

"Det var leit å måtte gi opp forsøket, men drømmen om å skape den beste utdanningsinstitusjonen i Bangladesh har jeg fortsatt! Derfor er det med stor glede jeg er med og hjelper dere! Sammen vil vi kunne klare dette! Aleine var jeg for liten og svak. Når vi samler kreftene og bygger sammen kan vi klare det!

Og hvem vet - kanskje vi en gang kan klare å etablere universitetet også?"






mandag 7. september 2009

Blir noen av disse elever ved Martin Luther neste år?



Normisjon støtter flere utdanningsprosjekter i Bangladesh. Elevinternat (såkalte "hostel") er viktige for gutter og jenter som ikke har mulighet til å gå på skole i nærheten av hjemmene sine.


Jeg besøkte 2 av internatene i forrige uke; jenteinternatet i Sylhet og gutteinternatet i Moulvibazar.


Der pratet jeg med 10 klasse elever som er vår målgruppe med tanke på Martin Luther College neste år.



Både Praisy (15) og Michael (15) ønsker å studere videre og har lyst til å gå på et godt college, gjerne i Dhaka. Begge tilhører minoriteten khasia - og kommer fra landsbyer som ligger inne i jungelen nord-øst i Bangladesh. Det tar lang tid å gå til nærmeste bilvei, og sykkel er ofte heller ikke noe godt alternativ fordi det kun er stier å komme seg fram på.


Praisy (foran til høyre på bildet av jentene) - ønsker å studere medisin. Hun har hittil hatt gode karakterer og håper at drømmen om å bli lege kan bli virkelighet!


Michael (lengst til høyre i andre rekke blant gutta) liker å lage mat - og kan tenke seg å starte restaurant en gang. Men først vil han ha en økonomisk utdannelse - og vil gjerne legge grunnlaget for den ved å begynne på college neste høst.


Hvem vet - kanskje vi treffer Praisy og Michael - eller noen av de andre dere ser på bildene - igjen på MLC neste år?

fredag 4. september 2009

IFTAR - fellesmåltidet som bryter dagens faste


Denne måneden ferier alle verdens muslimer ramadan, fastemåneden. Selvfølgelig preger dette også Bangladesh som er et av verdens største muslimske land (befolkingsmessig).

Grunnskoler er stengt, offentlig kontortid er lagt om og det er forlenget åpningstid i butikker. Alt for å legge til rette for fasten som varer fra Sehri - ca 5.15 på morgenen til iftar ca 19.20 på kvelden.


Iftar kalles måltidet hvor man bryter fasten sammen. Det inntas på det angitte klokkeslett uansett hvor man er - i et fellesskap med de man er sammen med. De fleste forsøker å komme seg hjem og bryte fasten sammen med familie og venner. Andre (som f.eks buss passasjerer, tog passasjerer osv) tar et fellesmåltid med de man reiser med.


Atter andre arrangerer iftarparty for ulike grupper. Det er bl a populært at politikere arrangerer iftar party for ulike støttegrupper, og også for fattige.


Fellesopplevlesen er viktig og sterk.

Fra ca 19 til 19.45 hver kveld senker det seg en spesiell høytid og stillhet over hele landet. Alt stopper opp - og alle setter seg ned og spiser den spesielle maten som iftar består av. Det nytter ikke å forsøke å handle noe eller gjøre noe som helst i den perioden. Men stikker du hodet inn i en butikk vil du finne hele betjeningen sitte på gulvet med iftarmåltidet mellom seg, glade og opprømte. Og du kan være sikker på at du blir invitert til å være med. Gleden over at dagens faste er over deler man med alle!


Maten man spiser er enkel, men noe mektig for norske mager.Her er det for det første en haug med puffa ris, deretter bønner, løk og chili blanding, noen lokale sukkergreie stekt i olje, og små oljekaker bestående av grønnsaker, løk osv.

I løpet av ramadan spretter det opp små og store provisoriske gatekjøkken overalt i byen (bokstavelig talt på hvert et hjørne!) og det kokes og brases fra tidlig på ettermiddagen for å kunne betjene de 12 millionene som ønsker noe godt å sette tennene i etter dagens faste!

Mattilsynet i Norge ville ikke godkjent forholdene, men det betyr ingenting for her kaster man seg veldig gjerne over dagens godsaker!