Det er mange brikker som skal på plass når man skal bygge college. Og da er det godt å ha mange gode hjelpere!En svært VIKTIG hjelper er Tejos - eller James Das som er hans offisielle navn. Han er utdannet økonom og har undervist i mange år på det største og viktigste universitetet i Bangladesh; Dhaka universitet.
Fra i sommer har Tejos tatt permisjon fra universitetet og arbeider nå som leder for Leprosy Mission - spedalskhetsarbeidet i Bangladesh.
Ved siden av dette har han sagt ja til å hjelpe Normisjon og KG med å etablere colleget. Han sitter i styret for Stiftelsen som skal eie skolen og deltar aktivt i planleggingsarbeidet.
Tejos har en spesiell motivasjon for å hjelpe til med å få til skolen vår! Han forteller:
"Jeg er født og oppvokst i Bangladesh i fattig, kristen familie. Jeg var flink på skolen og fikk hjelp til å studere økonomi i USA. Jeg var hele tiden klar på at jeg måtte tilbake og hjelpe mitt land og spesielt den kristne minoriteten her.
Da jeg kom tilbake erfarte jeg korrupsjonen og så hvordan den tar kvelertak på landet. Jeg fikk da en visjon om å skape en kristen utdanningsinstitusjon som kunne forme morgendagens ledere i Bangladesh - med klare kristne verdier i bunn. Mitt mål ble å starte det første kristne universitetet her - intet mindre!
Tidlig på 90 tallet ble det tillatt å etablere private universitet og jeg fikk lisens nummer 2! Jeg gikk igang og fikk mine første studenter! Jeg elsker å undervise - og jeg var i ferd med å realisere drømmen min!
Men i 1991 kom nedturen. Det kom mange useriøse universitet på markedet som kun var ute etter å tjene penger, og tenkte lite på kvaliteten på undervisningen. For å luke ut de useriøse satte regjeringen et krav om at alle eiere måtte stille en garanti på 2 millioner taka.
Det var umulig for meg å klare da - og jeg ville ikke klart det idag heller. Jeg var ikke villig til å betale noe "under bordet", og måtte gi tilbake lisensen min. I stedet fikk jeg jobb som universitetslektor på Dhaka universitet - og har jobbet der siden".
"Det var leit å måtte gi opp forsøket, men drømmen om å skape den beste utdanningsinstitusjonen i Bangladesh har jeg fortsatt! Derfor er det med stor glede jeg er med og hjelper dere! Sammen vil vi kunne klare dette! Aleine var jeg for liten og svak. Når vi samler kreftene og bygger sammen kan vi klare det!
Og hvem vet - kanskje vi en gang kan klare å etablere universitetet også?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar